IKEA-katalogen kan seile sin egen sjø. En såpass 'proff' side er stappet med flash-animasjoner, bilder, funky online arkiver og alskens mulig snodig som dreper skole-PC'ens kapasitet (og lemlester liket). Dett er kortversjonen, selvfølgelig - mer vil følge. Så pokker ta katalogen, mellomlavtyske ord finnes overalt i det norske språk, og eksempler på ord som en sannsynligvis kan komme over i katalogen er; bruke, skaffe, tallerken, gaffel og veldig.
a) Det finnes mange mellomlavtyske ord overalt i det norske språk - selvfølgelig er det mange av dem i en katalog skrevet p ånorsk. I tillegg er mange av de mellomlavtyske ordene vi har inkludert i språket vårt bruksord, altså vil de gjenta seg i en interiør-katalog som strekker seg over nærmest alle aspekt ved et normalt hjem, og i tillegg vil appellere til den eventuelly kjøperen.
b) En av grunnene til at de mellomlavtyske ordene har holdt seg så godt i det norske språk kan være at vi fikk nærmest kontinuerlig innflytelse fra de landene/områdene hvor folk opprinnelig snakket mellomlavtysk. Om ordene først ble tatt i bruk, godt nok spredd og passet godt nok inn i det norske språket var det, selvfølgelig, lett å ivareta dem - det var ingen trang til å bytte dem ut, så de har blitt stående.
c) Den engelske språkpåvirkningen er nyere. Det er lenge siden vi inkluderte en rekke tyske ord i språket - vi er liksom vant til dem nå. Faktisk vet vel de ytterste få at det i det hele tatt
er tyske ord. I tillegg er det i senere tid blitt lagt mer vekt på å 'bevare kulturen' - deriblant språket, nå når verden 'integreres' såpass. Vi har fått flere metoder for å kommunisere med andre deler av verden, og det er nødvendig for nesten alle å kunne minst to språk; ett av dem skal være engelsk. Det er, på den annen side, ingen som maser om at alle må lære tysk, ellers.
d) Selv om språk er aldri så like, kommer de aldri til å være identiske. Det er fullstendig logisk at det finnes noen ord på norsk som ikke finnes på dansk - og det går begge veier. Mellomlavtysk har riktignok påvirket begge språkene, men kanskje det ene i større grad enn det andre. Selv om Danmark og Norge og var i union og da kun snakket og skrev dansk, var jo og nynorsken underveis; grunnen til forskjellene i det danske og norske språk, med tanke på ord som opprinnelig er emllomlavtyske, er rett og slett hvor mye tysken påvirket de to landene og språkene.
Maleriet av Denis Diderot består i hovedsak av rolige grå- og blåtoner, med lite kontrast fargemessig sett men gir ellers et sterkt inntrykk, pga den effektive belysningen. Bildet skaper et godt blikkfang og er komponert på en interessant måte; flere formidlinger kan lett tolkes ut fra det når man tenker på hvilken periode bildet ble malt i. Denis Diderot blir fremstilt som en noe enkel, men likevel suksessrik mann - lyset og fargene kan nesten bevitne om en slags hellig status. Som påpekt i boka er det lagt vekt på armen som holder pennen mot papiret, da opplysningstiden var da flere folk kunne lære og lese og å skrive - kunnskapen ble spredt og folket informert. Det er i dette maleriet lagt mer vekt på at Denis Diderot varen mann av kunnskap heller enn en mann av penger.
Bildet av Kong Ludvig, eller Louis XIV er komponert på en ganske annen måte enn det av Denis Diderot. Kong Ludvig, også kalt "Solkongen" skiller seg skarpt ut fra den mørke bakgrunnen i sine prangende hvite klær og sine strømpebukser.Bildet er malt i sterke farger ogbruker klart kongen som det ene blikkfanget - kongen og kongen selv. Det er klart at vi har med en velstående mann av høyeste status å gjøre. I motsetning til Denis Diderot som er armert med penn og papir, er Solkongen utrustet med sverd, stokk og høyhælte sko. Det er lagt mye vekt på utseendet hans og hans åpenbare makt som konge av Frankrike.
