Wergeland & Welhaven

Henrik Arnold Thaulow Wergeland (1808 - 1845) skrev først og fremst poesi og prosa, inspirert av den Engelske, radikale romantikken. Fremfor alt var han opptatt av medmenneskelighet. Tema som opptok ham var religiøs toleranse, frihet gjennom kunnskap og opplysning, likeverd mellom nasjoner og mellom alle mennesker i et samfunn.



Johan Sebastian Welhaven (1807 - 1873) var en av Norges fremste representanter for den tysk-inspirerte konservative romantikken. Noen kjennetegn på hans diktning var klassiske romantiske trekk, som natur som natur, mytologi , sagn og kjærlighet. Han skrev dikt med klassisk og "stiv" oppbygning, med faste verselinjer og rim.

1800-1870: Lengsel, opprør og originalitet - Edvard Grieg

Edvard Hagerup Grieg var en norsk komponist og pianist, født i Bergen, 15. Juni 1843. Hans komposisjoner tok sted under romantikken, og han regnes som en av Norges mest kjente komponister.

Han var en "klassisk" romantiker - nøkkelord i hans verk (hovedsakelig korte klaverstykker, sanger og scenemusikk) var balanse og klarhet, og han unngikk overdrivelser (med dette unnvek han fra mange andre romantiske verk, som ofte overdrev i den hensikt å forskjønne). Han var påvirket av norsk folkemusikk, ovenpå en tradisjonell tysk-orientert stil. Verkene hans hadde og en klar følsomhet for harmoni. På grunn av hans mange korte klaverstykker ble han av og til omtalt som "Nordens Chopin".

Et av hans tydligste og mest kjente verker er Piano Concerto i A Moll. Det var den eneste pianokonseren han fullførte, og er populær både som et av hans verk og blant pianoconcerti. Konserten ble skrevet i Søllerød, Danmark, i 1868 og blir ofte sammenlignet med Robert Schumann's Piano Concerto (Grieg sies å være generelt inspirert av Schumann's verk). Samtidig er stykket inspirert av norsk folkemusikk, som mange andre av Grieg's verk.

Piano Concerto i A Moll ble omgjort opptil sju ganger av Grieg, og endte opp med over 300 forskjeller fra den originale versjonen. Han ble ferdig med konserten kun få uker før han døde, 4. September 1907.

Bildetolkning og -sammenligning

Maleriet av Denis Diderot består i hovedsak av rolige grå- og blåtoner, med lite kontrast fargemessig sett men gir ellers et sterkt inntrykk, pga den effektive belysningen. Bildet skaper et godt blikkfang og er komponert på en interessant måte; flere formidlinger kan lett tolkes ut fra det når man tenker på hvilken periode bildet ble malt i. Denis Diderot blir fremstilt som en noe enkel, men likevel suksessrik mann - lyset og fargene kan nesten bevitne om en slags hellig status. Som påpekt i boka er det lagt vekt på armen som holder pennen mot papiret, da opplysningstiden var da flere folk kunne lære og lese og å skrive - kunnskapen ble spredt og folket informert. Det er i dette maleriet lagt mer vekt på at Denis Diderot varen mann av kunnskap heller enn en mann av penger.

Bildet av Kong Ludvig, eller Louis XIV er komponert på en ganske annen måte enn det av Denis Diderot. Kong Ludvig, også kalt "Solkongen" skiller seg skarpt ut fra den mørke bakgrunnen i sine prangende hvite klær og sine strømpebukser.Bildet er malt i sterke farger ogbruker klart kongen som det ene blikkfanget - kongen og kongen selv. Det er klart at vi har med en velstående mann av høyeste status å gjøre. I motsetning til Denis Diderot som er armert med penn og papir, er Solkongen utrustet med sverd, stokk og høyhælte sko. Det er lagt mye vekt på utseendet hans og hans åpenbare makt som konge av Frankrike.

Ditt og Datt, s. 90

IKEA-katalogen kan seile sin egen sjø. En såpass 'proff' side er stappet med flash-animasjoner, bilder, funky online arkiver og alskens mulig snodig som dreper skole-PC'ens kapasitet (og lemlester liket). Dett er kortversjonen, selvfølgelig - mer vil følge. Så pokker ta katalogen, mellomlavtyske ord finnes overalt i det norske språk, og eksempler på ord som en sannsynligvis kan komme over i katalogen er; bruke, skaffe, tallerken, gaffel og veldig.

a) Det finnes mange mellomlavtyske ord overalt i det norske språk - selvfølgelig er det mange av dem i en katalog skrevet p ånorsk. I tillegg er mange av de mellomlavtyske ordene vi har inkludert i språket vårt bruksord, altså vil de gjenta seg i en interiør-katalog som strekker seg over nærmest alle aspekt ved et normalt hjem, og i tillegg vil appellere til den eventuelly kjøperen.
b) En av grunnene til at de mellomlavtyske ordene har holdt seg så godt i det norske språk kan være at vi fikk nærmest kontinuerlig innflytelse fra de landene/områdene hvor folk opprinnelig snakket mellomlavtysk. Om ordene først ble tatt i bruk, godt nok spredd og passet godt nok inn i det norske språket var det, selvfølgelig, lett å ivareta dem - det var ingen trang til å bytte dem ut, så de har blitt stående.
c) Den engelske språkpåvirkningen er nyere. Det er lenge siden vi inkluderte en rekke tyske ord i språket - vi er liksom vant til dem nå. Faktisk vet vel de ytterste få at det i det hele tatt er tyske ord. I tillegg er det i senere tid blitt lagt mer vekt på å 'bevare kulturen' - deriblant språket, nå når verden 'integreres' såpass. Vi har fått flere metoder for å kommunisere med andre deler av verden, og det er nødvendig for nesten alle å kunne minst to språk; ett av dem skal være engelsk. Det er, på den annen side, ingen som maser om at alle må lære tysk, ellers.
d) Selv om språk er aldri så like, kommer de aldri til å være identiske. Det er fullstendig logisk at det finnes noen ord på norsk som ikke finnes på dansk - og det går begge veier. Mellomlavtysk har riktignok påvirket begge språkene, men kanskje det ene i større grad enn det andre. Selv om Danmark og Norge og var i union og da kun snakket og skrev dansk, var jo og nynorsken underveis; grunnen til forskjellene i det danske og norske språk, med tanke på ord som opprinnelig er emllomlavtyske, er rett og slett hvor mye tysken påvirket de to landene og språkene.

Artikkel

Selv har jeg aldri vært særlig vellykket innen for artikkelsjangeren, eller spesielt glad i den, for den saks skyld. Alikevel kan det være lurt å ha en online referanse til senere, så Wikipedia får hjelpe meg med det;

Ordet 'artikkel' kommer fra latin articulus, som betyr 'ledd' eller 'del'. Artikkel er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av;
- En innledning, som gir en antydning om emnet eller problemstillingen
- En hoveddel, som skal være logisk oppbygd
- En avslutning, som inneholder en oppsummering eller konklusjon.

Informerende artikkel - Uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte.

Kommentarartikkel - En lederartikkel skrevet av redaktøren, uttrykker avisens offisielle syn i en sak.

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter, eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger. I literær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redegjørelse for et emne. En lengre qartikkel går helst under navnet en kronikk av gresk chronos, som betyr tid.