tirsdag 18. desember 2007

Bildetolkning og -sammenligning

Maleriet av Denis Diderot består i hovedsak av rolige grå- og blåtoner, med lite kontrast fargemessig sett men gir ellers et sterkt inntrykk, pga den effektive belysningen. Bildet skaper et godt blikkfang og er komponert på en interessant måte; flere formidlinger kan lett tolkes ut fra det når man tenker på hvilken periode bildet ble malt i. Denis Diderot blir fremstilt som en noe enkel, men likevel suksessrik mann - lyset og fargene kan nesten bevitne om en slags hellig status. Som påpekt i boka er det lagt vekt på armen som holder pennen mot papiret, da opplysningstiden var da flere folk kunne lære og lese og å skrive - kunnskapen ble spredt og folket informert. Det er i dette maleriet lagt mer vekt på at Denis Diderot varen mann av kunnskap heller enn en mann av penger.
Bildet av Kong Ludvig, eller Louis XIV er komponert på en ganske annen måte enn det av Denis Diderot. Kong Ludvig, også kalt "Solkongen" skiller seg skarpt ut fra den mørke bakgrunnen i sine prangende hvite klær og sine strømpebukser.Bildet er malt i sterke farger ogbruker klart kongen som det ene blikkfanget - kongen og kongen selv. Det er klart at vi har med en velstående mann av høyeste status å gjøre. I motsetning til Denis Diderot som er armert med penn og papir, er Solkongen utrustet med sverd, stokk og høyhælte sko. Det er lagt mye vekt på utseendet hans og hans åpenbare makt som konge av Frankrike.

tirsdag 11. desember 2007

Ditt og Datt, s. 90

IKEA-katalogen kan seile sin egen sjø. En såpass 'proff' side er stappet med flash-animasjoner, bilder, funky online arkiver og alskens mulig snodig som dreper skole-PC'ens kapasitet (og lemlester liket). Dett er kortversjonen, selvfølgelig - mer vil følge. Så pokker ta katalogen, mellomlavtyske ord finnes overalt i det norske språk, og eksempler på ord som en sannsynligvis kan komme over i katalogen er; bruke, skaffe, tallerken, gaffel og veldig.

a) Det finnes mange mellomlavtyske ord overalt i det norske språk - selvfølgelig er det mange av dem i en katalog skrevet p ånorsk. I tillegg er mange av de mellomlavtyske ordene vi har inkludert i språket vårt bruksord, altså vil de gjenta seg i en interiør-katalog som strekker seg over nærmest alle aspekt ved et normalt hjem, og i tillegg vil appellere til den eventuelly kjøperen.
b) En av grunnene til at de mellomlavtyske ordene har holdt seg så godt i det norske språk kan være at vi fikk nærmest kontinuerlig innflytelse fra de landene/områdene hvor folk opprinnelig snakket mellomlavtysk. Om ordene først ble tatt i bruk, godt nok spredd og passet godt nok inn i det norske språket var det, selvfølgelig, lett å ivareta dem - det var ingen trang til å bytte dem ut, så de har blitt stående.
c) Den engelske språkpåvirkningen er nyere. Det er lenge siden vi inkluderte en rekke tyske ord i språket - vi er liksom vant til dem nå. Faktisk vet vel de ytterste få at det i det hele tatt er tyske ord. I tillegg er det i senere tid blitt lagt mer vekt på å 'bevare kulturen' - deriblant språket, nå når verden 'integreres' såpass. Vi har fått flere metoder for å kommunisere med andre deler av verden, og det er nødvendig for nesten alle å kunne minst to språk; ett av dem skal være engelsk. Det er, på den annen side, ingen som maser om at alle må lære tysk, ellers.
d) Selv om språk er aldri så like, kommer de aldri til å være identiske. Det er fullstendig logisk at det finnes noen ord på norsk som ikke finnes på dansk - og det går begge veier. Mellomlavtysk har riktignok påvirket begge språkene, men kanskje det ene i større grad enn det andre. Selv om Danmark og Norge og var i union og da kun snakket og skrev dansk, var jo og nynorsken underveis; grunnen til forskjellene i det danske og norske språk, med tanke på ord som opprinnelig er emllomlavtyske, er rett og slett hvor mye tysken påvirket de to landene og språkene.

onsdag 28. november 2007

Artikkel

Selv har jeg aldri vært særlig vellykket innen for artikkelsjangeren, eller spesielt glad i den, for den saks skyld. Alikevel kan det være lurt å ha en online referanse til senere, så Wikipedia får hjelpe meg med det;

Ordet 'artikkel' kommer fra latin articulus, som betyr 'ledd' eller 'del'. Artikkel er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av;
- En innledning, som gir en antydning om emnet eller problemstillingen
- En hoveddel, som skal være logisk oppbygd
- En avslutning, som inneholder en oppsummering eller konklusjon.

Informerende artikkel - Uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte.

Kommentarartikkel - En lederartikkel skrevet av redaktøren, uttrykker avisens offisielle syn i en sak.

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter, eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger. I literær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redegjørelse for et emne. En lengre qartikkel går helst under navnet en kronikk av gresk chronos, som betyr tid.

Kåseri

Siden jeg før har skrevet noe vellykkede kåseri (eller tekster som ble av min ungdomsskoolelærer beskrevet som kåseri) tenkte jeg jeg likespgodt skulle søke opp hva Wikipedia hadde å si om sjangeren, som forberedelse til fagdagen på torsdag:

Jeg siterer:
"Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst nært beslektet essayet. Ordet kommer av franks causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-talletfor å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up show og talkshow har en kåseriliknende tone."

Sjangerkjennetegn ved kåseri:
- Først og fremst muntlig, bruker korte setninger, klare poeng og virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger.
- Ironi, humor og satire kjennertegner kåseriet; ironien er aldri ondsinnet, og man finner derfor ikke sarkasme, spydigheter eller svart humpor i et kåseri.
- Språklige bilder, kontrastwer og gjentakelser er vanlige i kåserier.
- Innholder følger en rød tråd, og bør ikke ha for stort tankesprang. Lytteren skal lett kunne følge med.
- Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger
- Et kåseri er subjektivt, og kåsørens mening skal skinne gjennom, noe ironien kan underskrive og overdrive.
- Kåseriet skal ha en viss aktualitet, og temaet bør kunne gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan være så bred som hele folket.

Hør på kåserier

tirsdag 27. november 2007

Essay


Den første forfatteren som beskrev tekstene sine som 'essay' var franskmannen Michel de Montaigne, som levde på 1500-tallet. Essay-sjangeren har en vag definisjon, og overlapper ofte med sjangreneartikler og noveller.

Skrivestilen i et essay karakteriseres av en viss literær frihet. Essay er ikke-fiktive men som regel subjektive. F.eks kan et essay være literær kritikk, diskusjoner, dagligdagse observasjoner og refleksjoner fra forfatterens side, men innholdet kan variere til det ekstreme.

'Fem-paragrafs-essayet'
En kjent, men kontroversiell, versjon av et essay er det såkalte fem-paragrafs-essayet. Dette er en skrukrurert form for essay, som inkluderer en introduksjon som presenterer målet med teksten; tre hoveddeler, som alle presenterer en ide for å støtte tekstens mål med støttende bevis og sitater; og en konklusjon, som gjentar målet og oppsummerer de støttende poengene presentert ovenfor.

'Akademisk essay'
Lengre akademisk essay, som regel på mellom 2000 og 5000 ord, er ofte mer 'vandrende', dvs at de dekker flere emner tilsynelatende uten noe spesifikt mål. De begynner noen ganger med en kort sammendrag sanalyse av hva som tidligere har blitt skrevet om emnet. Lengre essay kan og inneholde en introduksjonsside hvor ord og fraser fra tittelen blir nøye definert.
(ufullstendig)

torsdag 22. november 2007

Michelangelo


Siden jeg ikke fikk muligheten til å presentere noe om Michelangelo under de individuelle prosjektene, tenkte jeg like godt jeg kunne blogge om ham nå som siden. Selv om hekseprosessene var et høyst spennende tema som jeg, (kanskje ikke så rart) tar stor interesse i, er Michelangelo tross alt kanskje et av mine største forbilder, hvertfall innenfor kunst.

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni levde fra 1475 - 1564, og er i dag kjent som en av de store mesterne innenfor maleri og billedhoggerkunst. Han blir ofte tatt opp i tråd med Leonardo da Vinci - som, i min mening, riktignok var en stor kunstner, men ikke kan måles mot den brilliansen som var Michelangelo.

Michelangelo's kunnskap om og evne til å gjenskape menneskelig anatomi på var fullstendig enestående. Selv om jeg ikke kan pryde meg men min kjennskap til Michelangelos verk, kan jeg utnevne meg en tilhenger, om ikke en aspirant.

Maleriutsnittet som er lagt ved er kanskje et av hans mest kjente; Adam's Skapelse, Sistine Chapel i Vatikan-staten. Bildet har jeg hentet fra ABC Gallery hvor jeg fant et bredt utvalg av fotografier av Michelangelo's skulpturer, maleri samt opp til flere utsnitt fra Sistine Chapel.

På nettstedet ovenfor fant jeg og et bilde jeg ikke engang visste om - Alle kjenner til Adams Skapelse, men hva med Evas? Det finnes, det og. Rett her! Taket i Sistine Chapel er rett og slett ikke til å sammenligne med noe annet innenfor kunstens historie.

- - -

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni . født 5. Mars 1475 var en italiensk Renessanse-maler, -skulptør, -arkitekt -poet og -ingeniør. Han er ofte betegnet som en 'erketypisk Renessanse-mann'. Han er den best dokumenterte kunstneren av det 16. århundre, og to av hans mest kjente skulpturer, Pietà og David sto ferdige før han fylte tredve. Michelangelo skapte og to av de mest innflytelsesrike fresco-maleriene i Vestens kunsthistorie; Genesis-scenene i taket på og The Last Judgement på alterveggen i Sistine Chapel i Roma.

(uferdig)