Kåseri

Siden jeg før har skrevet noe vellykkede kåseri (eller tekster som ble av min ungdomsskoolelærer beskrevet som kåseri) tenkte jeg jeg likespgodt skulle søke opp hva Wikipedia hadde å si om sjangeren, som forberedelse til fagdagen på torsdag:

Jeg siterer:
"Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst nært beslektet essayet. Ordet kommer av franks causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-talletfor å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up show og talkshow har en kåseriliknende tone."

Sjangerkjennetegn ved kåseri:
- Først og fremst muntlig, bruker korte setninger, klare poeng og virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger.
- Ironi, humor og satire kjennertegner kåseriet; ironien er aldri ondsinnet, og man finner derfor ikke sarkasme, spydigheter eller svart humpor i et kåseri.
- Språklige bilder, kontrastwer og gjentakelser er vanlige i kåserier.
- Innholder følger en rød tråd, og bør ikke ha for stort tankesprang. Lytteren skal lett kunne følge med.
- Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger
- Et kåseri er subjektivt, og kåsørens mening skal skinne gjennom, noe ironien kan underskrive og overdrive.
- Kåseriet skal ha en viss aktualitet, og temaet bør kunne gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan være så bred som hele folket.

Hør på kåserier