Tøm teksten; s. 165

1. Ludvig Holberg var den viktigste av de første som modifiserte dansk for å gjøre det til et eget norsk språk. Han tok i bruk såkalte norvagismer. Men i hovedsak kodifiserte han det danske språket, noe som førte til en stor økning i antallet som benyttet seg av språket - det var enklere og mer praktisk enn ukodifiserte språk som engelsk, tysk og fransk.

2. Selv om skriftsspråket i Norge var likt dansk, var ikke talespråket det. De aller færreste nordmenn ville, eller hadde kunnskaper til, å uttale det danske språket. Altså leste de høyt på noe som lignet mer på sin egen dialekt, "klokkerdansk". Snart begynte forfattere å bevisst ta i bruk norvagismer, og språket ble sakte men sikkert fornorsket.

3. I sammenheng med opplysningstiden vokste det fram en sterk patriotisk følelse i Norge. Mange forfattere ble mer og mer opptatt av "det norske" og folket fulgte. Et eget skriftsspråk bidro og til at Norge ble sin egen nasjon, framfor en del av Danmark.

Eventyrsamlere ~ Asbjørnsen og Moe

Noen kjente eventyrsamlere var norske Asbjørnsen og Moe, Regine Nordmann, de tyske brødrene Grimm, og danske H. C. Andersen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Asbjørnsen_og_Moe

http://www.av-senteret.no/nettskolen/kurs/eventyr/asb_moe.htm

http://www.dokpro.uio.no/litteratur/aogm/

(ufullstendig)

Wergeland & Welhaven

Henrik Arnold Thaulow Wergeland (1808 - 1845) skrev først og fremst poesi og prosa, inspirert av den Engelske, radikale romantikken. Fremfor alt var han opptatt av medmenneskelighet. Tema som opptok ham var religiøs toleranse, frihet gjennom kunnskap og opplysning, likeverd mellom nasjoner og mellom alle mennesker i et samfunn.



Johan Sebastian Welhaven (1807 - 1873) var en av Norges fremste representanter for den tysk-inspirerte konservative romantikken. Noen kjennetegn på hans diktning var klassiske romantiske trekk, som natur som natur, mytologi , sagn og kjærlighet. Han skrev dikt med klassisk og "stiv" oppbygning, med faste verselinjer og rim.

1800-1870: Lengsel, opprør og originalitet - Edvard Grieg

Edvard Hagerup Grieg var en norsk komponist og pianist, født i Bergen, 15. Juni 1843. Hans komposisjoner tok sted under romantikken, og han regnes som en av Norges mest kjente komponister.

Han var en "klassisk" romantiker - nøkkelord i hans verk (hovedsakelig korte klaverstykker, sanger og scenemusikk) var balanse og klarhet, og han unngikk overdrivelser (med dette unnvek han fra mange andre romantiske verk, som ofte overdrev i den hensikt å forskjønne). Han var påvirket av norsk folkemusikk, ovenpå en tradisjonell tysk-orientert stil. Verkene hans hadde og en klar følsomhet for harmoni. På grunn av hans mange korte klaverstykker ble han av og til omtalt som "Nordens Chopin".

Et av hans tydligste og mest kjente verker er Piano Concerto i A Moll. Det var den eneste pianokonseren han fullførte, og er populær både som et av hans verk og blant pianoconcerti. Konserten ble skrevet i Søllerød, Danmark, i 1868 og blir ofte sammenlignet med Robert Schumann's Piano Concerto (Grieg sies å være generelt inspirert av Schumann's verk). Samtidig er stykket inspirert av norsk folkemusikk, som mange andre av Grieg's verk.

Piano Concerto i A Moll ble omgjort opptil sju ganger av Grieg, og endte opp med over 300 forskjeller fra den originale versjonen. Han ble ferdig med konserten kun få uker før han døde, 4. September 1907.

Bildetolkning og -sammenligning

Maleriet av Denis Diderot består i hovedsak av rolige grå- og blåtoner, med lite kontrast fargemessig sett men gir ellers et sterkt inntrykk, pga den effektive belysningen. Bildet skaper et godt blikkfang og er komponert på en interessant måte; flere formidlinger kan lett tolkes ut fra det når man tenker på hvilken periode bildet ble malt i. Denis Diderot blir fremstilt som en noe enkel, men likevel suksessrik mann - lyset og fargene kan nesten bevitne om en slags hellig status. Som påpekt i boka er det lagt vekt på armen som holder pennen mot papiret, da opplysningstiden var da flere folk kunne lære og lese og å skrive - kunnskapen ble spredt og folket informert. Det er i dette maleriet lagt mer vekt på at Denis Diderot varen mann av kunnskap heller enn en mann av penger.

Bildet av Kong Ludvig, eller Louis XIV er komponert på en ganske annen måte enn det av Denis Diderot. Kong Ludvig, også kalt "Solkongen" skiller seg skarpt ut fra den mørke bakgrunnen i sine prangende hvite klær og sine strømpebukser.Bildet er malt i sterke farger ogbruker klart kongen som det ene blikkfanget - kongen og kongen selv. Det er klart at vi har med en velstående mann av høyeste status å gjøre. I motsetning til Denis Diderot som er armert med penn og papir, er Solkongen utrustet med sverd, stokk og høyhælte sko. Det er lagt mye vekt på utseendet hans og hans åpenbare makt som konge av Frankrike.